Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
Språk Språk Språk Språk

Sørsamisk versjon av den samiske nasjonaljoiken – Saemien eatnemen guevtelh

Fredag 30. januar slapp Cïlja og OSCAAL en sørsamisk versjon av den samiske nasjonaljoiken – Saemien eatnemen guevtelh.
Verket har stor symbolsk og kulturell betydning, og er skrevet og komponert av Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš). Utgivelsen skjer i tilknytning til Samenes nasjonaldag 6. februar.
 
Rita

Rita Mienna

Rita Mienna er vår første beboer i 2026.

Dette sier hun om sien planer for oppholdet:

Jeg skriver på et førsteutkast til en roman. Etter å ha gått tre år på forfatterstudiet i Tromsø, hvor store deler av teksten er blitt skrevet, begynner det å ta form. For å nærme meg målet, ser jeg for meg at jeg trenger ro og rom, som jeg vet at Lásságámmi kan gi meg. Jeg ser for meg at jeg i pausene leser, leser fra biblioteket som er der og i stabelen av bøker jeg har med meg, henter inspirasjon. Jeg ser for meg at jeg tegner, strikker, broderer og vever, kjenner at fingrene forløser tankene og at jeg forstår hvordan teksten skal bli. Jeg ser for meg at jeg lærer joikene til mine forfedre, og lar tonene fra munnen min snirkle seg inn i manuset. Jeg ser for meg at jeg går ut i fjæra, trekker inn sjølufta, ser på nordlyset og stjernene, hører bølgene treffe land, klarner hodet og skriver der det brenner.

Emil

Emil Ráste Karlsen

Emil er vår beboer i november.

Dette sier han om oppholdet sitt:

Under oppholdet vil jeg påbegynne en drøm jeg har bært på i noen år nå.

Jeg har fått lånt den gamle boka "Lappiske eventyr og sagn - bind 3" som Just Qvigstad ga ut i 1929  hvor han har samlet inn sagn og sagn fra Lyngenfjorden, hvor størstedelen del av sagnene er fortalt av min tippoldefar Efraim Pedersen Oterodden, Garpos-Effár, hans bror Johan Pedersen Oterodden, samt min tipptippoldefar på farsiden Nils Nilsen Stubbeng. 
Disse ble skrevet ned på samisk og med norsk oversettelse, men det ble gjort med datidens samiske ortografi som ikke var standardisert og tidvis kan være litt tung å tråkle seg gjennom. 
Jeg ønsker å skrive disse over i nåtidens samiske skriftspråkdrakt, men vil samtidig bevare en del dialektale særtrekk og ord fra Lyngenfjordsamisken. 
Kanskje kan jeg på den måten løfte den lokale samiske dialekta herfra området mer fram i lyset. Dette er et prosjekt jeg kommer til å jobbe med nå og da i årene som kommer, og jeg kommer til å trenge råd og veiledning fra flere språkkyndige etterhvert i prosessen. Men jeg begynner så smått for meg selv i ro og mak her på Lásságámmi.
Også må jeg prioritere en del tid til å øve på den samisk operaen Ovlá (skrevet av Juho-Sire, Siri Broch Johansen) hvor jeg har hovedrollen, så heldigvis er det langt til nærmeste nabo!

 
Siso_gavttiin_giettis

Silja Somby

Silja Somby er vår beboer i oktober.

Silja bærer med seg blikket til en filmskaper og stemmen til en historieforteller. I sitt opphold i Lásságámmi vil hun åpne rom for historier og lete etter nye stier i måten de kan deles og erfares på. Hun ønsker å bevege seg og finne andre kunstneriske språk for å gi historiene liv.

Som joiker søker hun også å la fortellingen flyte sammen med joikens kraft – å la historier ta form i toner og rytmer, i pust og stillhet. I Áillohaš’ ånd vil hun utforske hvordan joikens fortellende rolle kan utvikles gjennom både minne og nyskaping, og hvordan den ytterligere kan åpne seg for å bære historier videre.

Foto: Inger Marita Bals/Ávvir

Áillohaš musihkkabálkkašupmi 2025

Mottaker av Áillohaš musikkpris 2025 er Jon Henrik Fjällgren. Áillohaš musikkpris utdeles årlig i forbindelse med Sámi Grand Prix av Guovdageainnu suohkan og Guovdageainnu Sámiid searvi. Prisen er på NOK 20 000, duodji er i år lagd av Jon Tomas Utsi, og to ukers opphold på Lássagammi.