Niilas Holmberg

Dette er et utdrag av presentasjonsartikkelen fra Riddu Riđđu 2010, der Niilas Holmberg var Årets Unge Artist.

Tekst: Siri Gaski.

— Og så går det vel som det går

Underveis i å bli Sápmis nye multikunstner, tar Niillas Holmberg seg tid til å stoppe innom Riddu Riđđu.

Det er ikke så enkelt å finne en slående beskrivelse av Niillas Holmberg, han er nemlig et ungt, vellykket multitalent, og om dem er det jo som oftest mye å si. Man kan for eksempel begynne med det faktum at Holmberg forfatterdebuterte høsten 2009, på det Nils Aslak Valkeapää-opprettede forlaget DAT, med diktsamlinga  «Dego livččin oaidnán iežan» (Som om jeg hadde sett meg selv), redigert av den kjente samiske poeten Inger-Mari Aikio Arianaick.

Eller så kan man trekke fram at Holmberg, sammen med samarbeidspartneren Roope Mäenpää, snart skal reise til Tampere for å begynne å spille inn en plate. Men før det gjorde han seg ferdig med turneen til «Allaq», stykket til det samiske teateret Beaivváš, hvor Holmberg hadde en svært framtredende rolle. Og så, som et forholdsvis overveldende sluttpoeng, kan man trekke fram at gutten knapt har fylt tyve. Det er nok derfor han i 2010 ble utnevt til årets unge artist av Riddu Riđđu.

— Jeg har drevet kunstnerisk virksomhet siden jeg var liten. Det har vært mye arbeid, men også en del flaks og omstendigheter, sier Holmberg selv, som - på toppen av det hele - presterer å være en beskjeden og sympatisk person. — Riddu Riđđu er en viktig begivenhet i Sápmi, med et solid rykte, og for unge samiske kulturarbeidere som meg er det en stor ære å bli årets unge artist. Og så er det jo noe som nok bare skjer en gang i livet.

Det er kanskje derfor Holmberg skal utnytte det til fulle: i løpet av festivalen skal han lese dikt; illustrasjonene fra boka, tegnet av Antti Väre, skal utstilles; han og Roope Mäenpää skal spille, og kanskje blir det også en eller annen form for teatralsk opptreden.

Og spør man ham om framtiden svarer han som det sømmer seg for en samisk artist — Jeg vet ikke hva som skjer framover, men det blir gøy å se; nå er jeg her, og så går det vel som det går.

Det overrasker nok ingen om det går strålende, både på Riddu Riđđu og med alt som måtte følge.