Marjut Aikio i Lásságámmi. Alle foto: Matti Aikio. |
Marjut Aikio er forsker og professor (emer.). Hun begynte sine studier ved Helsingfors universitet, og avla sin doktorgrad ved Oulu universitet i 1988. Doktoravhandlingen heter "Saamelaiset kielenvaihdon kierteessä" (Om samenes språkforhold i Vuotso området under 100 år).
Aikio har jobbet ved Universitetet i Tromsø som professor i finsk siden 1988. Hun har også jobbet som seniorforsker ved Samisk institutt i Kautokeino og som dosent ved Oulu universitet og Laplands universitet i Rovaniemi i faget samisk kulturforskning. Hun har publisert omtrent 70 vitenskapelige artikler; halvparten på finsk, halvparten på andre språk.. De fleste av dem behandler samisk kultur eller det samiske språkets situasjon.
Marjut Aikio har utgitt følgende bøker:
- Kirjeitä Saamenmaasta (Brev fra Sameland) (2003)
- Särestö - taiteilijakoti (et kunstnerhjem) (2005), en kunstnerbiografi i samarbeid med sønnen Matti Aikio, som sto for illustrasjonene i boken.
Nå forsker Aikio på Nils-Aslak Valkeapää, hans liv og livsverk, og skriver en biografi om ham. Hun ble kjent med ham i september 1971. I forbindelse med arbeidet intervjuer hun folk i Finland, Norge og Sverige, og samler i tillegg inn all slags kunnskap, arkivmateriale, bilder osv til boken. Marjut Aikio ønsker i den forbindelse gjerne velkommen hjelp og tips fra folk som mener de kan bidra med informasjon.
- Arbeidet med biografien har vist seg å være enorm og tidskrevende, forteller Marjut.
Hun har holdt et foredrag på minnesseminaret ( altså 10 år etter Valkeapääs død )i Giellagas institut, Oulu universitet november 2011; andre foredragsholdere var bl.a. Harald Gaski, Kristina Utsi Boine, Veli-Pekka Lehtola og Kari Sallama.
- Jeg har nå gjort over 400 intervjuer i Finland, Norge og Sverige, forsket i forskjellige arkiv, funnet omtrent 100 origanale brev skrevet av Valkeapää selv - det eldste brevet er fra år 1959, og masse annet materiale.
Nå holder jeg på å sette alt sammen alt dette og har begynt å skrive. Jeg har funnet mye spennende og nytt og blir nødt å rette også en del feil, som man tidligere har skrevet om Valkeapää.
Dette kommer sansynligvis å ta enda et år til, før manuskriptet er ferdig. Det ser ut til at det blir en stor bok, eventuelt i to bind og med mye bilder.
Det er ideelt å jobbe i Lassagammi i all ro, vakker miljø, meget inspirerende, avslutter hun.